utsnitt kan du sei

at vi er helt på opprørets rand. Så, da de rullet ned vinduene og begynte å rope til oss fra bilen, klikket hun fullstendig. Hun tok på seg det som for dem må ha virket som et helt monstrøst ansikt og skrek med all sin kvinnelige kraft inn det ene bilvinduet. Så etter at hun hadde stoppet, og guttene hadde reagert i noen lange sekunder, åpnet de bildøra og han ene kom springende ut og han var helt svart i øynene og tydeligvis rusa. Sikkert ikke mer enn atten år. Ropte masse franske banneord og stilte seg i veien for oss, mens Heidi bestemte seg for å fortsette å hyle og på et tidspunkt hylte jeg også og der stod vi tre stykker og hylte hverandre opp i ansiktet. Heidi, jeg og denne franske gutten som vi ikke visste noe om da, og fortsatt ikke vet noenting om annet enn at han var ute på vift med bil og kamerater klokka fire lørdag natt. Og jeg var redd. Og alt var rart.



Nå gikk det nettopp forbi en mann som åpnet armene sine mot meg og ropte bonjour chere papa. Vantene hans var hullete.

23

Bra å bo med en som synes det er bedre å legge blomster på hodet enn å sette dem i vaser. Hurra Heidi! stäng dörra!

soy un perdedor

hilsen lørdagsfantomet.

Hull i Himmelen.

Hei.

Leiligheten er full av svensker, epler, havregrøt og en felles forståelse av at mennesket har god vilje. På den andre siden, i vinduene, finnes de som ser inn. Hei, vi ser dere også. Skulle vi ha kjent dere?

cultural revolution

Er i Paris igjen og leser at det er kunstens og romantikkens by. Leser det igjen, kjenner det igjen. Gjør det jeg kan for å holde hodet over vannet, for det er mye vann og mange mennesker som kjemper for å komme seg til overflaten.


Møter menn fra Island som snakker om mafia, familie og kulturell revolusjon.

Til Norge. For sommeren 09.

You were in this wave

nå skinner sola, og gamle fotoalbum renses for det som kan bli fint på veggene i 26 rue rochebrune.

glissando

I avisa som ligger på kjøkkenbordet står det skrevet om en jusstudent som leverte en hel oppgave om rettskultur på rim og fikk den godkjent. tenk at det går an, tenk på det, det er jo bare helt ja jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive min entusiasme, det er sånn at jeg får lyst til å rulle meg rundt i kakaopulver og hoppe fra et tårn som står over en liten by som er dekket av tåke. sånn at byen får et lag av kakaopulver over seg i det jeg farer igjennom. sånn at jeg kan snu meg etter at jeg har truffet bakken og se opp på en kakaohimmel. sånn at alle menneskene som bor i byen kan myse ut av de morgentrøtte øynene sine og undre seg over hvorfor sollyset er klussa med og hvorfor det lukter bedre ute i gatene enn inne i husene. tenk at det går an. det går ikke an.

på t-skjorta jeg har på meg nå står det "say it loud". Jeg tør bare å ha den på meg når jeg er hjemme.

Har spilt trekkspill i helga da, og det er jo kult.

hilsen

vakuum

Dette er en sånn tid da jeg har tid til å ta bilder av masker jeg har glemt at har tørket for lenge siden. Andre folk i landet har begynt med fortsettelsen, mens jeg bare går her og knasker plommer og leser aviser om fargevalg eller tullete bøker om åndelig frigjøring og gjerne kunne tenke meg en tur til hovedstaden. Og all den musikken som avbrytes med jevne mellomrom av stemmen til en som sier han heter Jonathan, sier ikke meg annet enn Paris.